Hva loven sier om styrets ansvar
Styret har etter loven det overordnede ansvaret for selskapets drift og økonomi. Det betyr at styret skal sørge for at virksomheten er forsvarlig organisert, og at selskapet ikke påfører andre tap ved dårlig styring.
Blir dette ikke fulgt opp, kan styremedlemmer i noen tilfeller holdes personlig ansvarlige. Det skjer når styret opptrer uaktsomt – altså når man burde ha reagert, men lot være. Det handler sjelden om vond vilje, men om passivitet eller manglende oppfølging.
Som oftest får ikke styret ansvar fordi noe gikk galt, men fordi det ikke gjorde jobben sin.
I praksis betyr det at ansvaret oppstår når styret ikke følger opp økonomien, overser klare faresignaler eller lar selskapet drive videre uten å vurdere konsekvensene.
Når kan et styremedlem holdes personlig ansvarlig
Personlig ansvar oppstår når styret lar være å handle i situasjoner der det burde ha reagert – for eksempel når selskapet får økonomiske problemer eller tydelige faresignaler.
I praksis er det tre typiske situasjoner som kan føre til ansvar:
- Videre drift uten forsvarlig egenkapital. Styret ser at egenkapitalen er tapt, men gjør ingenting.
- Manglende oppfølging av økonomiske forpliktelser. Skattetrekk, MVA eller andre avgifter blir ikke betalt, uten at styret griper inn.
- Passivitet ved varsler om problemer. Styret får informasjon om risiko eller alvorlige avvik, men lar være å reagere.
I slike tilfeller vurderer retten om styret har handlet slik et normalt, forstandig styre burde gjort. Hvis svaret er nei, kan medlemmene bli holdt erstatningsansvarlige - vanligvis solidarisk, altså sammen.
Heldigvis skjer dette sjelden. De fleste saker handler ikke om vond vilje, men om at styret ikke fulgte godt nok med – eller ikke dokumenterte det som ble gjort.
Styrets handleplikt ved økonomiske problemer
Når selskapets økonomi svekkes, skjerpes styrets ansvar. Loven sier at styret skal vurdere situasjonen og iverksette tiltak hvis egenkapitalen er tapt eller utsiktene er dårlige.
Det betyr ikke at styret må treffe riktige beslutninger hver gang, men at det må reagere i tide. Et styre som oppdager problemer og setter i gang realistiske tiltak, har som regel gjort jobben sin – selv om resultatet ikke blir som planlagt.
Tiltakene vil variere fra selskap til selskap. Noen ganger kan det være nok å kutte kostnader eller hente inn ny kapital. Andre ganger må man vurdere å avvikle virksomheten. Det viktigste er at styret faktisk vurderer situasjonen og dokumenterer hva som er gjort.
Handleplikten handler altså ikke om å redde selskapet for enhver pris, men om å ta ansvar når tallene viser at noe er galt – og å vise at styret har gjort alt det med rimelighet kunne gjøre.
Hvordan styret kan beskytte seg
Det viktigste styret kan gjøre for å beskytte seg, er å vise at det følger med og gjør vurderinger fortløpende. Et aktivt styre som har orden i sakene sine, har sjelden noe å frykte.
Først og fremst må styret ha gode rutiner for økonomi og rapportering. Det innebærer å få jevnlige tall fra daglig leder, og å ta signaler på alvor når resultat eller likviditet endrer seg.
Protokoller og dokumentasjon er neste forsvarslinje. Alt som vurderes og besluttes bør føres kort og tydelig i protokollen. Uenighet eller usikkerhet bør noteres. Ikke for å peke skyld, men for å vise at styret faktisk har gjort vurderinger.
Styret bør også jevnlig gå gjennom egen arbeidsform: møtestruktur, informasjonsflyt og rolleavklaring. Mange problemer oppstår ikke fordi styret tok feil beslutning, men fordi ingen helt visste hvem som skulle ta den.
Et styre som jobber strukturert, følger med og dokumenterer det som blir gjort, står trygt selv når selskapet møter motgang.
Oppsummering
Styrets juridiske ansvar handler i bunn og grunn om å følge med, reagere i tide og dokumentere det som blir gjort.
Når styret har rutiner for økonomi og rapportering, vurderer situasjonen ved problemer og fører ryddige protokoller, står det trygt – selv om alt ikke går som planlagt.
Mange styrer velger likevel å ha en styreansvarsforsikring. Den fritar ikke styret for ansvaret sitt, men kan gi et ekstra vern hvis det skulle oppstå et erstatningskrav.
Til syvende og sist er det ikke jussen som skaper et godt styre, men jobben som faktisk blir gjort.
