Styrets rolle i selskapet
Styret i et aksjeselskap er bindeleddet mellom eierne og daglig leder. Generalforsamlingen velger styret, og styret ansetter (og følger opp) daglig leder. Sammen skal de sørge for at selskapet drives forsvarlig, og at virksomheten holder seg innenfor formålet i vedtektene.
Et godt styre handler like mye om samarbeid som om formalia. Og et godt samarbeid mellom styret og daglig leder gjør at begge kan fokusere på det de skal: å skape verdier for selskapet.
Hvem sitter i styret - og hva gjør de?
Styret velges av eierne og bør bestå av folk som utfyller hverandre godt. I små selskaper er det vanlig med 3-5 styremedlemmer, men det kan også være færre.
I større aksjeselskap er det ikke uvanlig med enda større styrer, og da er det også i mange tilfeller flere andre ulike roller involvert, som f.eks. ansattrepresentant eller observatør. De tilfører verdifulle perspektiver fra driften, men styret som helhet står fortsatt samlet om beslutningene.
- Styreleder setter agenda og årshjul, sørger for godt beslutningsgrunnlag, leder møtene og følger opp vedtak sammen med daglig leder.
- Styremedlemmer skal stille de vanskelige spørsmålene og er med på å ta beslutninger i fellesskap. Hver og en har samme ansvar som styreleder. Habilitet og taushet er en selvfølge.
- Varamedlemmer trer inn ved forfall, og har da samme ansvar som et ordinært styremedlem. Mange lar varamedlemmer følge møtene jevnlig, slik at de er oppdatert og kan steppe inn ved behov.
Et styre fungerer best når medlemmene har tillit til hverandre og tør å si det de mener. Da blir diskusjonene ærlige og beslutningene bedre.
Styrets viktigste oppgaver
Styret skal sørge for at selskapet har en tydelig retning og drives på en forsvarlig måte. Oppgaven er ikke å detaljstyre daglig leder, men å legge rammene, følge opp at ting blir gjort og se helheten.
I praksis kan styrets ansvar deles i tre områder:
1. Forvaltning
Styret skal sørge for at selskapet er organisert på en fornuftig måte, med riktige planer, budsjetter og prioriteringer. Det betyr å se helheten. Det vil si ikke bare hva som skjer her og nå, men også hvor selskapet skal.
Det handler også om å følge med på økonomien, og sørge for at selskapet har kontroll på både inntekter, utgifter og risiko.
2. Tilsyn
Styret skal følge med på at daglig leder gjør jobben sin, og at selskapet drives i tråd med de beslutningene styret har tatt. Det betyr å stille spørsmål, be om oppdateringer og reagere når noe virker uklart. Styret skal også vurdere om daglig leder har de forutsetningene som trengs for å lede selskapet.
3. Opplysningsplikt
Styret skal sørge for at eiere, ansatte og andre får riktige og tilstrekkelige opplysninger når det trengs, for eksempel gjennom årsrapport, generalforsamling eller ekstra møter ved behov.
Opplysningsplikten gjelder særlig økonomiske forhold. Eierne skal kunne stole på at styret gir et riktig bilde av selskapets situasjon.
Et velfungerende styre ser helheten, følger utviklingen tett og handler i tide. Det betyr ikke å gjøre daglig leders jobb, men å sørge for at noen faktisk passer på at alt henger sammen.
Styrets ansvar
Styret har det øverste ansvaret for at selskapet drives forsvarlig og i tråd med loven. Det betyr å følge opp, sørge for at driften er økonomisk forsvarlig og handle når noe ikke ser riktig ut.
Ansvaret gjelder alle styremedlemmer, ikke bare styreleder. Alle må sette seg inn i tallene, stille spørsmål og bidra til gode beslutninger. Det holder ikke å “bare møte opp” - alle deler ansvaret for det som skjer.
Dersom selskapet får økonomiske problemer, er det styrets plikt å vurdere situasjonen tidlig. Styret må se på likviditet, egenkapital og realistiske utsikter, og iverksette tiltak ved behov. Poenget er å hindre at selskapet drives videre på bekostning av kreditorene.
Styremedlemmer kan i verste fall holdes personlig ansvarlige hvis de opptrer uaktsomt og det fører til økonomisk tap for selskapet eller andre. Det skjer sjelden, men understreker hvorfor styret må være aktivt, følge opp økonomien og dokumentere vurderingene sine. Et styre som viser at det gjør jobben sin, står trygt selv når resultatet ikke blir som planlagt.
Dokumentasjon som beskytter styret
Et godt styrearbeid handler like mye om å dokumentere som å beslutte. Protokoller, styreinstruks og årshjul viser at styret faktisk har gjort vurderinger, og er ofte den beste beskyttelsen mot kritikk i ettertid.
- Styreprotokollen er beviset på at styret har behandlet saker på riktig måte. Den skal vise hvem som var til stede, hva som ble behandlet, og hvilke beslutninger som ble tatt. Er styret uenige, skal det også fremgå.
- Styreinstruksen beskriver hvordan styret skal jobbe: hvilke saker som skal behandles, hvordan møtene gjennomføres og hvordan samspillet med daglig leder fungerer.
- Årshjulet hjelper styret å holde oversikt gjennom året – alt fra budsjetter og strategiarbeid til generalforsamling og styreevaluering.
Når alt dette er på plass, står styret tryggere. Det gir forutsigbarhet for daglig leder, trygghet for eierne – og viser at styret tar ansvaret sitt på alvor.
Med digitale verktøy som Bård blir dette enkelt i praksis. Plattformen samler alt på ett sted – fra innkalling til digital signering og oppfølging av vedtak – slik at styret slipper å lure på om noe har falt mellom stolene.
